WordPress

Hva det er

WordPress, ofte forkortet til WP, er et system for innholdsstyring
(CMS) med åpen kildekode: PHP-programvare som holder innleggene,
sidene, opplysningene om medier, brukerne og innstillingene til et
nettsted i en MySQL- eller MariaDB-database, og som setter sammen
sider av dem når noen ber om dem. Opplastede mediefiler ligger
vanligvis utenfor databasen. WP er det samme prefikset som
programmets egne filer og mapper bærer (`wp-config.php`,
`wp-content`, `wp-admin`). Programvaren er utgitt under GPLv2 (eller
senere), så den koster ingenting å laste ned, kjøre eller endre.

Et WordPress-nettsted består av tre lag. Kjernen (_core_) er den
felles koden alle laster ned og oppdaterer. Et tema styrer
presentasjonen, og utvidelser (_plugins_) legger til oppførsel; det
er der prosjektets egen håndbok for temaer trekker grensen. Begge
griper inn i kjernen gjennom kroker (_hooks_), navngitte punkter i
WordPress-koden der annen kode får lov til å kjøre, og krokene
finnes i to slag: handlinger (_actions_) og filtre (_filters_). En
handling kjører i et bestemt øyeblikk, f.eks. når et innlegg lagres,
og returnerer ingenting. Et filter tar imot en verdi, endrer den og
gir den tilbake. Dette filteret korter ned de automatiske utdragene
av innlegg fra standardlengden på 55 ord til 30:

```php
add_filter( 'excerpt_length', function ( $length ) {
    return 30;
} );
```

Temaene har skiftet form gjennom årene. Klassiske temaer bruker
malsystemet i PHP som kom med WordPress 1.5 i 2005, og de er
fortsatt mye i bruk. Blokktemaer er dagens tilnærming: malene deres
er HTML-filer bygd av blokker, som kan redigeres i
nettstedsredigereren (_Site Editor_), mens farger, skrifter og
avstander ligger i en `theme.json`-fil. Hybridtemaer er klassiske
temaer som har tatt i bruk noen av blokkfunksjonene.

Innholdet kan også forlate nettstedet som JSON gjennom REST-API-et,
som blokkredigereren selv er bygd på. En forespørsel til adressen
`/wp-json/` på nettstedet returnerer et kart over hver rute det
tilbyr. Offentlig innhold kan leses uten innlogging, og alt som er
privat, krever autentisering. Ethvert program kan hente de tre siste
innleggene slik:

```sh
curl -s 'https://example.com/wp-json/wp/v2/posts?per_page=3'
```

For å kjøre det anbefaler prosjektet PHP 8.3 eller nyere, MySQL 8.0
eller MariaDB 10.11 eller nyere, og HTTPS, helst på Apache eller
Nginx. Joomla og Drupal er systemer for innholdsstyring av samme
slag, og de to andre veiene å veie det mot, er en skreddersydd
applikasjon på et rammeverk som Django og en statisk
nettstedsgenerator.

Hvorfor det er viktig

Den egentlige beslutningen bak WordPress er hvem som endrer
nettstedet etter lansering, og hvem som holder det trygt mens de
gjør det. WordPress gir ansatte uten teknisk bakgrunn en komplett
redigerer: de kan publisere en side, bytte et bilde, legge til en
bruker eller bygge om en meny uten å opprette en sak. På et nettsted
som endres hver uke, er den billigste endringen den som ikke trenger
en utvikler.

Lisensen er gratis, men nettstedet er det ikke. GPL dekker
programvaren, og wordpress.org legger til grunn at utvidelser og
temaer er avledede verk som arver den samme lisensen. Utgiftene
flytter seg andre steder: et webhotell som kjører PHP og en
database, timene det tar å velge, sette opp og teste et tema, og det
løpende arbeidet med å holde kjernen, utvidelsene, temaene og
PHP-versjonen oppdatert. Den siste kostnaden løper så lenge
nettstedet lever, og et tilbud bør navngi hvem som bærer den.

Vedlikeholdet følger av at WordPress er en levende applikasjon.
Generering av sider som ikke er mellomlagret, kjører PHP mot en
database; en helsidecache kan levere en lagret side. Utvidelseskode
kjører med samme tilgang som kjernen, og innloggingsskjermen står
åpent ut mot internett med mindre noen setter en ekstra lås foran
den. Bakgrunnsoppdateringer av kjernen kom i versjon 3.7. Nye
installasjoner fra 5.6 aktiverer som standard både mindre og større
kjerneoppdateringer, avhengig av konfigurasjonen og om
installasjonen oppfyller vilkårene for oppdatering. Eldre
installasjoner beholder tidligere innstillinger med mindre de
endres. PHP følger en egen tidsplan for oppdateringer.

Et skreddersydd bygg passer data og arbeidsflyter som ikke ligner
sider og innlegg i det hele tatt, og redigeringsfunksjonene må
bygges og vedlikeholdes. Et statisk bygg fjerner PHP-applikasjonen
og databasen fra behandlingen av forespørsler, mens serveren og
byggeverktøyene fortsatt trenger vedlikehold. Redaktørene jobber som
regel gjennom filer og et byggesteg. WordPress passer den brede
midten: et ganske standard nettsted som eierne skal drive selv, der
redigeringsskjermene er verdt vedlikeholdet de fører med seg.
Innlåsingen holder seg beskjeden, fordi koden er GPL, innholdet
ligger i en vanlig SQL-database, og REST-API-et serverer innlegg,
sider og taksonomier som JSON.

Slik ser det ut i praksis

I selskapets arbeid er WordPress ett svar blant flere, valgt med
vilje. Oppsummeringen av hundre webapplikasjoner dekker 2003–2014 og
sier rett ut regelen bak valget. Der en kunde trengte noe
skreddersydd, ble det HTML/HTML5, CSS/SCSS og Django. Der en kunde
trengte et mer standard nettsted som den også kunne administrere
selv, kom WordPress eller Joomla raskere i mål og var det mer
fornuftige svaret.

Det siden verdsetter, er skjønnet, ikke verktøyet. En del av
arbeidet den beskriver, var å skille de to tilfellene fra hverandre:
å få en kunde til å droppe en skreddersydd løsning den ikke trengte,
og til å velge en når behovet var reelt.

Stilt som spørsmål en kjøper kan svare på før det bes om noe tilbud,
ser skjønnet slik ut:

  * Skal folk uten en utvikler redigere nettstedet hver uke, eller
endres det noen få ganger i året?

  * Passer innholdet i sider, innlegg, kategorier og medier, eller
trenger det en egen datamodell og egne regler?

  * Hvem skal holde kjernen, utvidelsene og PHP oppdatert så lenge
nettstedet er i drift?

  * Skal nettstedet lene seg på en håndfull godt vedlikeholdte
utvidelser, eller på dusinvis av dem sydd sammen for å etterligne en
applikasjon?

Ukentlige endringer, innhold som passer, en navngitt vedlikeholder
og en kort liste over utvidelser peker mot WordPress eller et CMS av
samme slag. Uvanlige data, eller ingen til å holde det oppdatert,
peker mot et skreddersydd bygg eller et statisk.

Hvor det går galt

En rutinemessig oppdatering ødelegger nettstedet

Noen oppdaterer en utvidelse, og en side begynner å vise en
feilmelding, eller administrasjonspanelet nekter å laste. Nettstedet
hadde samlet utvidelser i årevis, noen av dem forlatt av
forfatterne, hver av dem tredjeparts PHP som kjørte med full
tilgang, og to av dem kolliderte. Hold listen kort, og slett hver
utvidelse nettstedet har sluttet å bruke, slik herdingshåndboken ber
om. Ta en sikkerhetskopi før hver oppdatering, prøv de store på en
kopi først, og velg utvidelser der forfatterne fortsatt gir ut nye
versjoner.

Egne endringer forsvinner ved en oppdatering eller et redesign

En justering som virket i månedsvis, forsvinner den dagen temaet
oppdateres, eller en funksjon virksomheten er avhengig av, blir
borte når nettstedet får et nytt utseende. I det første tilfellet
redigerte noen filene i et tema de ikke hadde skrevet selv, og
oppdateringen erstattet dem; temahåndboken advarer om at en funksjon
som legges rett inn i `functions.php` i et tema, forsvinner ved
neste oppdatering av temaet. I det andre tilfellet lå oppførsel som
nettstedet var avhengig av, i temaet, så den forsvant sammen med
temaet. Legg endringer i andres temaer i et undertema (_child
theme_), og legg funksjoner i en liten egen utvidelse som kobler seg
på kjernen, så temaet bærer presentasjonen og ingenting annet.

Et administratorpassord blir til kode på serveren

Den som stjeler passordet til én administrator, kan gå fra å
redigere innlegg til å kjøre sin egen PHP, fordi
administrasjonspanelet leveres med en redigerer for filene i temaer
og utvidelser. Én linje i `wp-config.php` slår den redigereren av,
noe som har samme virkning som å fjerne rettighetene `edit_themes`,
`edit_plugins` og `edit_files` fra hver bruker:

```php
define( 'DISALLOW_FILE_EDIT', true );
```

Linjen stenger én vei blant flere, og håndboken sier rett ut at den
ikke stopper en angriper som kan laste opp ondsinnede filer.
Kombiner den med sterke passord, totrinnsautentisering for hver
administrator og så få administratorkontoer som arbeidet tillater.

Nettstedet sakker akterut

Administrasjonspanelet viser et banner om en ny versjon i månedsvis,
mens nettstedet kjører en hovedversjon eller en PHP-versjon godt bak
den gjeldende. Et nettsted som bare er satt opp for mindre
kjerneoppdateringer, kan fortsette å lappe seg selv mens
hovedversjonen og PHP sakker akterut, helt til en utvidelse det er
avhengig av, krever noe nyere. Nye installasjoner fra 5.6 aktiverer
også større kjerneoppdateringer som standard, men konfigurasjonen
kan endre det. Sett de store oppdateringene i kalenderen, sjekk
PHP-versjonen mot prosjektets side med krav samtidig, og test begge
på en kopi før nettstedet i drift.

Les mer

  * WordPress Documentation — prosjektets håndbok for å drive et
nettsted, fra publisering og medier til installasjon og vedlikehold.

  * Requirements — versjonene av PHP, MySQL og MariaDB som
prosjektet anbefaler i dag.

  * Upgrading WordPress — oppdateringer i bakgrunnen, med ett klikk
og for hånd, og sikkerhetskopien som skal tas først.

  * Hardening WordPress — filrettigheter, databaserettigheter,
bryteren for filredigereren og hygiene for utvidelser.

  * Plugin Handbook: Hooks — hvordan handlinger og filtre lar kode
endre WordPress uten å røre kjernen.

  * REST API Handbook — ruter, endepunkter og autentisering for
API-et som blokkredigereren er bygd på.

hDenne siden på nettet	URL:https://engineer.company/nb/glossary/wordpress/	engineer.company	70
