Zero trust

Hva det er

Zero trust er en sikkerhetsmodell der ingenting får tillit bare
fordi det befinner seg et bestemt sted i nettverket. NIST SP
800-207, den amerikanske føderale publikasjonen som beskrev modellen
i 2020, definerer den som et paradigme rettet mot å beskytte
ressurser, ut fra premisset om at tillit aldri gis implisitt, men
hele tiden må vurderes. Å sitte på kontornettet, være koblet til via
VPN eller stå i samme datasenter gir ikke i seg selv en forespørsel
noe som helst. Hver forespørsel om en ressurs avgjøres for seg: hvem
som spør, fra hvilken enhet, om hva og under hvilke forhold. På
norsk ser man også betegnelsen nulltillit, og planen som setter
modellen ut i livet, kalles en zero trust-arkitektur, forkortet ZTA.

NIST navngir partene presist. Et subjekt er den eller det som sender
en forespørsel: en person, en tjeneste eller en enhet. En ressurs er
alt som er verdt å beskytte, og publikasjonen regner skrivere og
regnekraft på linje med data. Mellom de to står tre logiske
komponenter. Policymotoren (policy engine) avgjør om en forespørsel
innvilges, og logger avgjørelsen. Policyadministratoren (policy
administrator) gjennomfører den: den åpner eller stenger
forbindelsen mellom subjekt og ressurs og utsteder
påloggingsopplysninger eller tokener for akkurat den økten.
Håndhevingspunktet (policy enforcement point) sitter i selve
forbindelsen: det slipper økten gjennom, følger med på den og
avslutter den når det får beskjed om det.

Publikasjonen forklarer skiftet med en flyplass. Passasjerene går
gjennom én kontroll, og bak den beveger reisende, besetning og
flyplassansatte seg fritt rundt i terminalen, og alle behandles som
klarerte. Terminalen er det NIST kaller en sone med implisitt
tillit: et område der alle har den tilliten det siste
kontrollpunktet de passerte, ga dem. Et flatt kontornett fungerer på
samme måte. Zero trust gjør sonen så liten som mulig ved å flytte
avgjørelsen og håndhevingen nærmere ressursen.

Hvorfor det er viktig

Den eldre modellen trekker én grense rundt organisasjonen og stoler
på det som er innenfor. NISTs innvending er enkel: når en angriper
først har kommet seg gjennom perimeteren, kan vedkommende bevege seg
uhindret fra system til system, og slik uautorisert sidelengs
bevegelse har vært en av de største utfordringene for etatene
publikasjonen ble skrevet for. Grensen passer heller ikke lenger med
arbeidet. Ansatte logger på fra hjemmenett og hotellnett, private
enheter slippes inn på noen systemer, og mye av det de jobber i,
kjører i noen andres sky. NISTs antakelser følger av dette: det
private nettverket er ingen sone med implisitt tillit, en angriper
kan allerede være der, og ansatte som jobber andre steder fra, bør
regne det lokale nettverket de kobler seg til, som fiendtlig.

Gevinsten for dere er at skaden holdes innenfor. Etter det tredje av
NISTs sju grunnprinsipper gis tilgang per økt med så få privilegier
som oppgaven krever, og autentisering mot én ressurs gir ingenting
mot en annen. Et stjålet passord eller en kompromittert bærbar når
da bare det kontoen og enheten har lov til å nå, i det øyeblikket og
gjennom ett håndhevingspunkt, og ikke hele det interne nettverket.
Avgjørelsene etterlater også et spor. Policymotoren registrerer hver
innvilgelse og hvert avslag, slik at spørsmålet om hvem som kunne nå
et system, og hvorfor, besvares ut fra registreringer og ikke ut fra
hukommelsen.

Slik ser det ut i praksis

Ta et innkjøpssystem, den typen applikasjon NIST foreslår for en
første migrering, fordi en avgrenset gruppe ansatte bruker den, i
motsetning til e-post, som hele organisasjonen er avhengig av. En
innkjøper åpner systemet fra en bærbar som virksomheten eier.
Forespørselen når håndhevingspunktet foran applikasjonen, som spør
policymotoren. Motorens tillitsalgoritme vekter de inndataene NIST
lister opp: selve forespørselen, blant annet enhetens
operativsystemversjon og oppdateringsnivå; databasen over subjekter;
databasen over eiendeler; ressursens egne krav, som kan angi et
sikkerhetsnivå for autentisering eller avvise adresser i utlandet;
og trusselinformasjon. En illustrerende avgjørelse, med feltnavn vi
har valgt selv og ikke hentet fra noe produkt, kunne sett slik ut:

```text
forespørsel  innkjøper-17 på laptop-0417 -> innkjøpssystemet, lese og skrive
subjekt      innkjøpsteamet; pålogget med nøkkel motstandsdyktig mot phishing
eiendel      virksomhetens enhet, oppdatert operativsystem, kryptert disk
ressurs      krever AAL2 eller høyere, administrert enhet, norsk IP-adresse
trussel      avsenderadressen står ikke i trusselstrømmene vi har sjekket
avgjørelse   innvilg lesing og skriving for denne økten; logg som godkjent
```

Tildelingen gjelder denne ene økten og dette ene systemet. Når den
samme innkjøperen på den samme bærbare åpner leverandørkontraktene i
et dokumentlager, tar motoren en ny avgjørelse om tilgang:
autentisering mot den første ressursen gir ikke automatisk tilgang
til den andre. Konteksten teller også. Et av NISTs eksempler er en
regnskapsmedarbeider som vanligvis jobber i kontortiden, og som
plutselig ber om tilgang til økonomisystemet midt på natten fra et
sted motoren ikke kjenner igjen: en kontekstuell tillitsalgoritme
kan da utløse et varsel og kreve at subjektet først oppfyller et
strengere tillitsnivå. Et annet er en HR-medarbeider som en vanlig
dag leser 20 til 30 personalmapper og så ber om mer enn 100.

For skytjenester påpeker NIST at klientene kan gå rett til
tjenesten, mens virksomhetens håndhevingspunkter kontrollerer
policyen underveis, i stedet for først å bli ført inn i det interne
nettverket via VPN. Alle disse avgjørelsene forutsetter et klart
bilde av hvem som skal nå hva, og NIST ber om en kartlegging av
eiendeler, subjekter, dataflyt og arbeidsflyter før noe bygges. Det
forarbeidet tilsvarer samlingen vi beskriver i caset vårt om
tilgangsstyring på tvers av M365 og SSO: identitetene og tilgangene
samlet i M365, 1Password, Red Hat SSO og OKTA SSO, minste
privilegium håndhevet og onboarding og offboarding standardisert,
slik at tilganger ble gitt og trukket tilbake raskt og konsekvent.

Hvor det går galt

Det kjøpes som et produkt. NIST slår fast at zero trust er et sett
veiledende prinsipper og ikke én bestemt arkitektur, og at det ikke
finnes ett samlet sett verktøy eller tjenester for en virksomhet
bygget på zero trust. En ny gateway for fjerntilgang med riktig
merkelapp på esken endrer lite hvis hvert subjekt den slipper inn,
fortsatt når hele nettverket bak den. Se heller overgangen slik NIST
gjør, som en reise og ikke en utskifting av alt på én gang, og ta én
forretningsprosess om gangen. Vurder hvert produkt mot prinsippene
det skal oppfylle, også om dataformatene lar dere bytte til en annen
leverandør senere.

Policyen skrives før kartleggingen. Policymotoren kan bare avgjøre
ut fra det den vet om subjekter, eiendeler og prosesser. Der den
kunnskapen er ufullstendig, advarer NIST, er det vanlige resultatet
en forretningsprosess som stopper opp fordi motoren avviser
forespørsler i mangel av opplysninger, og skygge-IT, altså systemer
satt opp utenfor IT-avdelingens styring, gjør det verre. Kartlegg
derfor først eiendeler, subjekter, dataflyt og arbeidsflyter,
skygge-IT medregnet, og skriv først deretter kriteriene for
prosessen som skal flyttes.

Administratorene beholder full tilgang. I mange eldre oppsett kan
utviklere og systemadministratorer nå alle ressurser, og NIST peker
ut nettopp disse kontoene for ekstra oppmerksomhet. Flytter man alle
andre bak avgjørelser per økt mens administratorkontoene beholder
sin faste rekkevidde, blir de mest verdifulle
påloggingsopplysningene den korteste veien inn. Send derfor også de
privilegerte kontoene gjennom den samme motoren, gi dem tilgangen
den aktuelle oppgaven krever, og bruk logging og revisjon til å lære
de normale mønstrene deres, slik at avvik skiller seg ut.

Policymotoren blir den nye perimeteren. Ingen ressurs snakker med en
annen uten at motoren og administratoren godkjenner det. Den som har
tilgang til motorens regler, kan gjøre endringer uten godkjenning
eller rene feil, og en angriper som forstyrrer håndhevingspunktene
eller administratoren, kan stanse virksomheten. Logg og revider
derfor hver endring av konfigurasjonen, kjør håndhevingen i et
forsvarlig sikret skymiljø eller repliker den flere steder, og gi de
lagrede nettverksdataene og policyen den strengeste tilgangen av
alle, bare fra egne administratorkontoer.

Alt håndheves fra første dag. Få policysett blir riktige på første
forsøk, og NIST regner med en innkjøringsfase der forespørsler som
burde gått gjennom, blir avvist. Går man rett til streng håndheving,
blir hvert hull i policyen til ansatte som står uten tilgang til
arbeid de trenger å gjøre. Kjør heller den nye arbeidsflyten en
periode i en modus der avgjørelsene bare rapporteres. Innvilg de
fleste forespørslene, sammenlign loggene med den tiltenkte policyen,
og håndhev bare det grunnleggende, som å avvise forespørsler der MFA
feiler, eller som kommer fra adresser man vet er fiendtlige. Stram
inn policyen når det normale mønsteret er forstått.

MFA blir målstreken. MFA reduserer risikoen ved et stjålet passord,
men NIST påpeker at en angriper med gyldige påloggingsopplysninger,
eller en ondsinnet innsider, fortsatt kan nå alt kontoen har lov
til. Hold derfor hver kontos rekkevidde smal, og bruk en
kontekstuell tillitsalgoritme som vekter tidspunkt, sted og mengde,
slik at gyldige påloggingsopplysninger brukt på en uvanlig måte
likevel utløser et varsel.

Les mer

  * NIST SP 800-207, Zero Trust Architecture — publisert i august
2020: definisjonen, de sju grunnprinsippene, de logiske
komponentene, truslene og et veikart for omleggingen.

  * NIST SP 1800-35, Implementing a Zero Trust Architecture — NISTs
praksisveiledning fra juni 2025, som beskriver 19 eksempler på
implementeringer bygget sammen med 24 samarbeidspartnere.

  * NIST SP 800-207A — publisert i september 2023: tilgangskontroll
for skybaserte applikasjoner på tvers av flere skyer, basert på
API-gatewayer, sidecar-proxyer og tjenesteidentiteter i stedet for
nettverksadresser.

  * NIST SP 800-63B-4 — sikkerhetsnivåene for autentisering som
kravene til en ressurs kan vise til, der AAL3 krever
motstandsdyktighet mot phishing.

hDenne siden på nettet	URL:https://engineer.company/nb/glossary/zero-trust/	engineer.company	70
